Hei kjæreste Villblomsten!
Flott at du IKKE slettet bloggen din! Det er utrolig hva noen kan tillate seg å skrive, når de ikke vet særlig mer om et menneske enn det som står i en blogg...
Du som har en "usynlig" sykdom som ME, må vel titt og ofte forsvare og forklare ang sykdommen din. En kan se rimelig frisk ut den ene gangen en er utendørs, men alle de andre dagene en holder seg hjemme, så ser en ikke like frisk ut, nei!
Jeg syns det er flott at du koser deg med ting du liker å holde på med i en situasjon du absolutt ikke har valgt selv. Du finner på noe positivt å holde på med istedet for å legge deg ned og bli deprimert av alt sammen.
Håper du fortsetter med bloggen din, og viser alt det flotte du lager!
Stå på - sønnen din har helt rett!
Stor klem fra Rita : )
Tusen takk for hyggelige og gode ord :-)
Kjære kjære deg, kjenner tårene kommer når jeg leser innlegget ditt. Kjenner meg så igjen i å ikke bli trodd og jeg skal helst ligge stille og nesten død i et mørkt rom og ikke føle noen som helst form for glede iflg. enkelte mennesker skal jeg ha krav på uføretrygden. Ingen ser alle timene vi ligger og alt vi går glipp av, alt vi har måttet gi avkall på. Tenk å få kjeft pga det vi faktisk får til! Jeg elsker å gå i naturen og å holde på med håndarbeid, det har jeg alltid gjort og har alltid fått tid til det også (selv med 70 % kveldsstilling, fulltidsstudier på dagen og et barn, så strikket jeg masse!) . Jeg blåser disse tingene opp på bloggen min ogskriver om dem fordi de gir meg så stor glede. I realiteten representerer de kanskje en time i uka og resten av tiden kjemper jeg mot sykdommen, men det ser de ikke, disse sjalu menneskene som ikke unner noen noe godt. Sønnen din har helt rett! Jeg er så glad for at du er tilbake <3 tusen takk for at du deler. Fortsett med det som gjør deg glad og gjør det med riktig god samvittighet! God klem fra Pam
Tusen takk for gode ord :-)
Jeg ( som du ) fikk også tid til handarbeid og turer i naturen , da jeg var både frisk og i arbeid :-)
Takk igjen :-)
Så godt at du ikke slette bloggen din!
Tenk at det går an å publisere en sånn anonym kommentar, det er utrolig dårlig gjort.
Heier på sønnen din :)
Håper du forsetter å blogge,
klem Fredrikke
Hei :-)
Takk for støtten :-)
Kjære deg. Det er ikke ofte jeg setter morrakaffen i halsen, men i dag gjorde jeg det. En ting må du lære deg først som sist: du har ingen plikt til å forklare noe som helst til noen. Andre mennesker har ikke behov for å vite detaljer rundt ditt sykdomsbilde. Du er for syk til å arbeide, basta, og det er det hele! Du har rett og slett ingen restarbeidsevne igjen akkurat nå. Det betyr ikke at du skal legge deg ned og dø. Du skal finne gleden tilbake, og enten den består i å strikke litt, sy litt, lese litt eller rydde litt, eller bare blogge litt, så er det det du koser deg med og det du klarer.
Du skal drite i hva andre mener, og slike kommentarer skal du slette! Det er da ingen som har noe med hva du gjør og hva du bruker tiden til.
Jeg er selv sykemeldt og har en diagnose som ikke vises utenpå. Jeg har bestemt meg for en ting, og det er at jeg ikke behøver å lage en forklaringsmodell. Jeg er i slutten av min karriere, og jeg gir blanke i hva folk mener. Det er en grunn til at jeg ikke skal jobbe mer, den grunnen vet bedriftslegen, og for så vidt også fastlegen, og der stopper det!
Stå opp for deg selv, sørg for at hver dag inneholder minst en glede, så skal du se at dagene blir lysere, også for deg. Stor tirsdagsklem!
Stå på og ikke bry deg om de som kommer med negative kommentarer. Er glad for at du ikke slettet bloggen. Lykketil videre.
Hei :) For en utrolig kjip kommentar å få! Som du selv sier, vedkommende vet tydeligvis ikke spesielt mye om ME. Jeg tenker at mennesker som lirer av seg slik dritt, nok har sine egne problemer... Mangel på empati er nr. 1. Noe mer nyttig å bruke tiden sin til er en god nr. 2...
Jeg har selv ME og har også en håndarbeidsblogg. Men jeg har valgt å holde bloggen min ME-fri for å unngå slike udelikate kommentarer. Det jeg prøver å si, er at jeg har feiget ut og på nett er jeg skap-MEer, fordi sykdommen er så omdiskutert og kontroversiell.
Jeg setter derimot svært stor pris på dere som er så tøffe og gir ME et ansikt og står i stormen på nett og i virkeligheten! :)
Blogg, strikk og kos deg med den beste samvittighet! Jeg heier på deg! :D
Takk til Steinkjerringa og dere to andre :-)
Takk for støtten og gode ord :-)
Det gjør godt :-)
Folk e ikkje lite frekk!!
Takk og lov at du ikkje slutter å blogge pga av en sånn kommentar..
Løft hodet og gå videre, håndarbeide er terapi for alle, enten syke eller friske, og gleden over å vise dem frem er en seier ;o)
Først av alt; en stor klem til deg! Stå på, ikke slett bloggen din og hygg deg med hobbyene dine når formen tillater det.
- Slike kommentarer er fryktelig sårende, men som regel er de tuftet på misunnelse og uvitenhet. Minner meg om ei som sa at hun "skulle ønske hun var bittelitt ufør så hun kunne strikke-og-sånn". Med henne gikk det, dessverre, troll i ord og hun endret holdning da hun fikk føle ting på kroppen selv.
Lykke til videre og ha en god uke! :)
Takk begge to :-)
støtten gjør godt :-)
Heisann, takk for at du la en koselig kommetar på bloggen min :O)
Men kjære vene, ka kan folk tillate sæ og si , denne annonyme personen som skreiv dette innlegget til dæ, skal du virkelig heve dæ over, denne peronen vet ikke ka det vil si og ha en sykdom. Fy fy sier æ bare, ikke bry dæ om slike onskpsfulle mennesker!!!!!
Bruk heller kreftene dine til og bli frisk, enn og tenke på stygge kommetarer.
Ønsker dæ masse god bedring og ei fin helg :)
Hilsen Lisbeth ;)
Takk Stallnissen :-)
Kjære deg - du har en klok sønn, fortell ham det!
Lykke til videre, og god bedring - unner deg alle de gode stundene du kan få :-)
Takk Mitt lille rosa syrom :-)
og jeg har fortalt gutten min det :-)
